Energilagringskilder

Energilagringskilder er teknologier og systemer som lagrer energi for senere bruk. De gjør det mulig å balansere strømtilførsel og etterspørsel, støtte produksjon av fornybar energi og forbedre nettkapasitet ved å lagre energi når den er tilgjengelig og frigi den ved behov. Lagringen kan omfatte ulike energiformer og konvertere mellom elektrisitet og andre energibærere.

De viktigste typene lagring inkluderer mekanisk lagring (pumped hydro storage, komprimert luftlagring og svinghjul), elektrokjemisk lagring (litium-ion, natrium-sulfid og flow-batterier samt faste batterier), termisk lagring (varme og kulde lagres i materialer eller medier brukt i energi- og industrisystemer) samt kjemisk lagring som hydrogen og syntetiske drivstoff. Det finnes også mindre systemer som SMES og avanserte kondensatorer som gir svært rask respons.

Nøkkelpunkter for ytelse er kapasitet i megawattimer (MWh) og effekt i megawatt (MW), samt rundturseffektivitet og levetid. Mekaniske løsninger som pumped hydro kan levere store mengder energi over lange perioder, ofte med moderat til høy virkningsgrad. Batterier, spesielt litium-ion, gir høy virkningsgrad ved korte sykluser, mens langvarig lagring i praksis ofte utnytter flyt-batterier, vannstoff eller termisk lagring.

Utfordringer inkluderer kostnader, råvaretilgang og miljøpåvirkning, sikkerhet, plassering og regulering. Visse teknologier krever betydelig land- eller vannressurser, og livssyklusvurdering og resirkulering blir stadig viktigere.

Fremtiden ser for seg lavere kostnader og bredere bruk av energilagring som en kritisk del av elektrifisering og integrering av fornybar energi, spesielt for langvarig og stor kapasitet.