Emisjonskontroll

Emisjonskontroll er et sett med teknologier, praksiser og reguleringskrav som har som mål å redusere utslipp av skadelige stoffer fra forbrenningsmotorer og andre kilder. Hovedmålet er å begrense luftforurensning, beskytte menneskers helse og møte nasjonale og internasjonale miljømål. Systemene brukes i biler, lastebiler, anleggsmaskiner og industrielle prosesser.

De vanligste teknologiene for utslippskontroll omfatter etterbehandlingssystemer i eksossystemet og motorstyring. For bensinmotorer er tre-veis katalysator en vanlig løsning som reduserer CO, hydrokarboner og NOx samtidig når luft–drivstoffforholdet holder seg nært ideelt. Dieselmotorer kan bruke dieselpartikkelfilter (DPF) til å fange partikler, oksidasjonskatalysator for å behandle hydrokarboner og CO, samt selektiv katalytisk reduksjon (SCR) som nøytraliserer NOx ved bruk av urea. EGR (ekspedisjon av eksos) reduserer dannelsen av NOx ved å re-cirkulere en del eksos tilbake til motoren. I bensinmotorer kan avanserte sensorer og styresystemer overvåke og tilpasse driften, mens kjøretøy ofte drives av on-board diagnostics (OBD) som varsler ved avvik.

Regulatoriske rammer fastsetter grenseverdier for stoffer som NOx, CO, hydrokarboner og partikler. EU har utviklet Euro-ordningen, USA har EPA-tier- og bin-krav, mens andre regioner følger lokale regler. Implementeringen krever regelmessig vedlikehold, riktig drivstoffkvalitet og motstandsdyktige materialer, og det kan innebære kostnader ved reparasjon og utskifting av komponenter.

Emisjonskontroll spiller en sentral rolle i miljøpolitikk og teknisk utvikling for å redusere luftforurensning og forbedre helsetilstanden i samfunnet.