Emetiske

Emetiske refers to midler som induserer oppkast. I medisinsk sammenheng brukes emetiske til å tømme magen etter inntak av potensielt giftige stoffer. Praksisen har imidlertid blitt mindre vanlig i moderne akuttmedisin på grunn av risiko for skade og varierende effekt.

Virkningsmekanisme og eksempler: De fleste emetiske midler virker ved å stimulere oppkast-senteret i hjernestammen eller gjennom vagale refleksbaner, noen også ved direkte irritasjon av mageslimhinnen. Et klassisk eksempel er ipecac-sirup, som tidligere ble brukt både i klinikk og hjemmehjemmesituasjoner. I dag har andre metoder og behandlingsalternativer tatt over i de fleste land, og bruken av ipecac er betydelig redusert.

Indikasjoner og praksis: Emetiske midler brukes i svært spesielle situasjoner under medisinsk tilsyn, ofte når inntatt toksin antas å være klart overfladisk og når fordøyelsessystemet fortsatt kan finne sted uten risiko for aspirasjon. Mange retningslinjer anbefaler ikke hjemmebruk som første respons ved forgiftning, fordi oppkast ikke alltid fjerner toksinet og kan medføre alvorlige bivirkninger.

Kontraindikasjoner og risiko: Emetiske midler er kontraindisert hos bevisstløse pasienter, ved risiko for aspirasjon, ved inntak av etsende eller hydrokarbonholdige stoffer, eller når tidspunktet etter inntak er usikkert. Risikoene inkluderer aspirasjon, brannskade i luftveier og forverring av skade i øvre gastrointestinale trakt.

Historie: Tidligere var emetiske midler som ipecac-sirup en vanlig førstehjelp ved forgiftning, men bruken har avtatt betydelig. Moderne behandling fokuserer på sikker vurdering, potensielt aktivt kull og støttende behandling, samt kontakt med giftinformasjonssentre ved behov.