Elastografiske

Elastografi er en bildediagnostisk fremgangsmåte som kartlegger vevets elastisitet og stivhet ved å måle hvordan vev deformeres under en påført stimulus. Elastografiske metoder gir et bilde av vevets mekaniske egenskaper, ofte uttrykt som stivhet i kilopascal (kPa) eller som hastighet av shear-bølger i meter per sekund.

Hovedprinsippene involverer påført mekanisk stimulering eller impulser, og måling av vevets respons for å beregne elastisitet. Elastografi kan baseres på strain (kompresjon) eller shear wave-teknikker; de to hovedkategoriene er ultralyd elastografi og magnetisk resonans elastografi (MRE). I ultralydsmåling brukes ofte transient elastografi eller shear wave elastografi.

Vanlige anvendelser inkluderer vurdering av leverfibrose hos pasienter med hepatitt og andre leversykdommer, samt brystdiagnostikk ved karakterisering av svulster. Forskning viser også anvendelser i skjoldbruskkjertelen, prostata og muskuloskeletale vev. Elastografiske metoder brukes til å skille stivere vev fra mykere vev og dermed forbedre diagnostisk beslutningstaking og behandlingsovervåking.

Fordeler inkluderer at metoden er ikke-invasiv og gir raske resultater. Begrensninger inkluderer avhengighet av operatør og utstyr, bevegelse hos pasienten, dybde og karakteristika av vevet, samt variasjon mellom plattformer og behov for standardisering.

Historie: Elastografi ble utviklet i siste halvdel av 20. århundre og tidlig på 2000-tallet, og har siden blitt integrert i klinisk praksis i mange land.