Ekstratropiske

Ekstratropiske beskriver fenomener som forekommer utenfor tropene, og brukes spesielt om vær- og stormsystemer i mellomlatitudene. I meteorologi betegner begrepet ofte ekstratropiske lavtrykk og andre stormsystemer som opptrer langs fronter mellom kaldt og varmt luft. Energi­kilden for disse systemene er hovedsakelig horizontale temperaturskiller (barokline energi), i motsetning til tropiske systemer som drives av latent varme og konvektiv aktivitet.

Dannelse og utvikling skjer ofte i barocine soner der sterke temperaturgradienter og jetstrømmer legger til rette for syklogenese langs fronter. Ekstratropiske lavtrykk kan gjennomgå ulike faser, inkludert okklusjon, og i noen tilfeller gjennomgår de en overgang mot mer tropiske eller hybride karakteristikker når de beveger seg til andre miljøforhold.

Kjennetegn ved ekstratropiske systemer er stor skala og ofte asymmetrisk vindfelt, med bred frontstruktur som kan bære nedbør i form av regn, snø eller hagl avhengig av luftmassene de møtte. De kan gi kraftige vindhendelser, betydelig nedbør og harde værforhold, særlig i Nordatlanteren og Nordvesthavet. Slike systemer er vanligst i høst og vinter, men forekommer årlig i ulike regioner.

Forskjellene mellom ekstratropiske og tropiske systemer ligger i energikilde og struktur: tropiske stormer er varme-kjerne, symmetriske og drevet av konvektivitet og latent varme, mens ekstratropiske stormer er av baroklin opprinnelse og ofte bredere og mer uregelmessige. Noen værsystemer kan oppleve en ekstratropisk overgang når de beveger seg mot høyere breddegrader og endrede miljøforhold.