Eksplosioner

Eksplosioner er plutselig frigjøring av energi som fører til rask oppbygging av gasser og en kraftig sjokkbølge. Den umiddelbare effekten inkluderer høye overtrykk, intens varme og lys, samt ofte sprø fragmenter av materialer i nærheten. Effekt og skadegrad avhenger av energiutslippet, omgivelsenes konfinering og hvilken type eksplosiv som er involvert.

De vanligste eksplosjonstypene er kjemiske eksplosjoner, som oppstår ved rask oksidasjon av brennbare stoffer, og mekaniske eller termiske eksplosjoner som følge av trykkoppbygging i lukkede systemer. Kjernetermiske eksplosjoner, fra fission eller fusjon, slipper ut enorme energimengder. Pyrotekniske effekter brukes også i industri og underholdning, ofte med kontrollert energi.

En viktig forskjell er mellom deflagration og detonasjon. Deflagration sprer seg saktere via varmeledning (subsonisk), mens detonasjon følger en supersonisk sjokkbølge som gir mye høyere overtrykk og brudd i strukturer. Konfinering og materialet rundt eksplosjonen påvirker hvordan energien frigjøres og overlevelsene.

Effekter måles ofte i overtrykk og energi tilsvarende TNT (TNT-ekvivalens). Skadeomfang inkluderer hørselsskade, brann, skade på bygg og infrastruktur, samt sprengfragmenter. Forhold som avstand, siktlinje og miljø utgjør vesentlige forskjeller i konsekvensene.

Historisk har eksplosjoner påvirket militær strategi, industri og sivil sikkerhet. Halifax-ekplosjonen i 1917 og senere kjente atomprøver er blant de mest kjente hendelsene. I dag prioriteres eksplosjonsfaren i arbeidsmiljøer gjennom sikkerhetsregler, risikovurdering, avgrensing av farlige områder og beredskapsplaner.