Eierbeskatning

Eierbeskatning er en samlebetegnelse for skatter som knytter seg til eierskap av formue og kapital, og som ofte beregnes årlig uavhengig av om eiendelen brukes eller selges. Den skiller seg fra transaksjonsbaserte skatter og forbruksbeskatning ved at den i hovedsak retter seg mot eieren og dens beholdninger.

Hovedformer og mekanismer inkluderer formuesskatt på nettoformue, eiendomsskatt på fast eiendom, arve- og gaveavgift ved overføring av formue, samt skatt på kapitalinntekter og avkastning knyttet til eie av aksjer eller andre verdipapirer (for eksempel utbytte og kapitalgevinst). Formuesskatt beregnes ofte som en sats på nettoformue etter fradrag og grenser, mens eiendomsskatt er kommunal og basert på vurdert verdi av eiendommen. Arve- og gaveavgift ilegges ved reduksjon i eierskap gjennom arvegang eller gavemottak. Skatt på kapitalinntekt omfatter avkastning som eier får fra investeringer og eierskap, ofte gjennom skatt på utbytte, renteinntekter og gevinst ved salg.

Formålet med Eierbeskatning inkluderer å sikre finansiering til offentlige tjenester, bidrag til rettferdighet ved å skattlegge avkastning fra eierskap, og å redusere konsentrasjon av formue. Utfordringer består i at verdsettelse av ikke-liquidere eiendeler kan være kompleks, skatten kan påvirke sparing og investering, og det kan oppstå insentiv til skatteplanlegging og kapitalflukt.

Det politiske rammeverket varierer mellom land og over tid; noen land har redusert eller fjernet visse former for eierbeskatning, mens andre opprettholder eller utvider dem. Se også formuesskatt, eiendomsskatt og arv- og gaveavgift.