Effektstudier

Effektstudier er systematiske evalueringer som har som mål å identifisere de kausale effektene av en intervensjon eller politikk. Hovedideen er å skille mellom endringer som skyldes tiltaket og endringer som ville skjedd uavhengig av tiltaket. Effektstudier søker å estimere hva som ville skjedd med og uten tiltaket, ofte i form av et årsaksbasert effektmål.

Metoder og design:

Når det er mulig, benyttes randomiserte kontrollerte studier (RCT) hvor deltagere tilfeldig tilordnes til behandling eller kontroll. I situasjoner der randomisering ikke er gjennomførbar benyttes quasi-eksperimentelle tilnærminger som difference-in-differences, regresjonsdiskontinuitet, matchingsmetoder (for eksempel propensity score) og instrumentvariabler. Data kan komme fra eksperimentelle forsøk, administrative registre, spørreundersøkelser eller kombinasjoner av kilder. Effektstudier legger vanligvis vekt på tydelig spesifiserte utfall, tydelige populasjoner og predefinerte analyseplaner.

Anvendelser:

Effektstudier brukes i utdanning, helse, sosiale programmer, arbeidsmarked og miljøpolitikk for å vurdere tiltak som skoleprogrammer, helsetjenester, arbeidsinkludering eller miljøtiltak. Målet er ofte å informere beslutningstakere om kostnadseffektivitet, alternative tilnærminger og behov for skalering eller omorganisering.

Fordeler og begrensninger:

Kausalitet kan ofte fastslås under visse forutsetninger, og validiteten påvirkes av ekstern validitet, frafall og spillovereffekter. Resultater kan være kontekstavhengige og vanskelig å generalisere. Etiske og praktiske spørsmål kan begrense utforming og gjennomføring av studier.

Historie og terminologi:

Begrepet har røtter i eksperimentell og utviklingsøkonomisk forskning og har i nordiske land blitt brukt som en paraply for evaluering av effektfulle tiltak. Effektstudier står i forhold til prosessevaluering og påvirkningsvurderinger som en del av bredere programevaluering.