Dypstrømmer

Dypstrømmer er havstrømmer som går under overflatesjiktet, vanligvis under termoklinen. De drives av tetthetsforskjeller som oppstår når temperatur og salinitet varierer, og de utgjør langsiktige, langsomme bevegelser som inngår i den globale termohaline sirkulasjonen. I motsetning til vindsdrevne overflatestrømmer er dypstrømmer i stor grad drevet av tetthet og påvirkes av havets dype lag.

To sentrale dype vannmassene er Nordatlantisk dypvann (NADW) og Antarktisk bunnvann (AABW). NADW dannes i høy nordlige bredder og synker før det sprer seg sørover langs havbunnen, og bidrar til den globale dyphavssirkulasjonen. AABW dannes rundt Antarktis fra svært kaldt, salt vann og strømmer nordover langs de dypeste rutene og fyller havbunnen i alle verdenshav. I tillegg finnes dype vannmasser i Stillehavet og Indianhavet som dannes lokalt og bidrar til sirkulasjon i de dype lagene.

Betydning: Dypstrømmer transporterer varme, næringsstoffer og oppløste gasser, og de ventilerer dyphavet samtidig som de påvirker karbonlagring og langtidsklimatisk likevekt. De er derfor viktige for den globale klimaregimering og havets økosystemer over lange tidsskalaer.

Studier av dypstrømmer skjer gjennom hydrografiske målinger, faste måleanordninger (moored arrays), autonome floats som Argo og numeriske modeller. Endringer i dypstrømmenes styrke eller mønster kan gi signaler om tilstandsendringer i den globale sirkulasjonen, blant annet AMOC (Atlantisk meridional overturning circulation).