Drivhusgassinnhold

Drivhusgassinnhold refererer til mengden eller konsentrasjonen av drivhusgasser i et gitt miljø, vanligvis i jordas atmosfære. De viktigste drivhusgassene i atmosfæren er karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorinerte drivhusgasser. Begrepet brukes også om innholdet av disse gassene i andre medier, men mest omtales det i luften.

Når man snakker om drivhusgassinnhold i atmosfæren, blir det vanligvis angitt som konsentrasjoner. CO2 måles i deler per million (ppm), mens metan og lystgass måles i deler per milliard (ppb). Fluorerte drivhusgasser måles ofte i lavere enheter som deler per trillion (ppt). I dag er CO2-konsentrasjonen omtrent 420 ppm, metan rundt 1,8 ppm (ca. 1800 ppb), og lystgass omtrent 0,33 ppm (ca. 330 ppb). Målingene kommer fra et globalt nettverk av stasjoner og satellitter, og brukes i utslippsinventarer og klimamodeller. Endringer i drivhusgassinnhold reflekterer balansen mellom utslipp og naturlige eller menneskeskapte kilder og naturlige sinks som hav og vegetasjon.

Bruksområder og betydning: Drivhusgassinnhold er sentralt for forståelsen av klimaforcing og langsiktige klimaendringer. Observasjoner av innholdet i atmosfæren brukes til å spore utviklingen over tid, vurdere effekten av politikk og teknologi, og kalibrere klimamodeller og inversjonsanalyser for å estimere utslipp. Innsamling og vurdering av drivhusgassinnhold gir dermed grunnlag for vurderinger av risiko og for tiltak for å redusere klimaendringer.