Dobbelblind

Dobbelblind, eller double-blind, er et studie- eller forsøksdesign der verken deltakerne i studien eller forskerne som har kontakt med dem vet hvem som får den aktive behandling og hvem som får en kontrollbehandling, vanligvis et placebo. Hensikten er å redusere bias som kan påvirke utfall og tolkning av resultatene, for eksempel forventningseffekter hos pasienter eller observatørens vurderinger.

Gjennomføring av dobbelblind studier innebærer ofte randomisering og skjerming av tildelingen. Deltakere tildeles tilfeldig til en aktiv behandling eller kontroll, og plasseringene holdes skjult for både pasienter og forskere som samhandler med pasientene. Inndatamaskiner eller kodeboken brukes ofte til å sikre at behandlingsgruppen ikke kan kjennes igjen. I noen tilfeller brukes også dobbel-dummy-teknikk, der alle grupper mottar to typer behandlinger, hvor kun én av dem er aktiv, slik at alle opplever like prosessar og tidsbruk.

Dobbelblindhet brukes mye i kliniske studier av medisiner og andre behandlinger, men også innen atferdsforskning og psykologiske tester. Fordelene inkluderer redusert risiko for skjevhet i måling av effekt og i rapportering av bivirkninger, samt bedre generaliserbarhet av resultatene. Begrensninger er at blindingen ikke alltid er mulig å opprettholde, for eksempel når behandlingens tydelige assosiasjoner avslører gruppetilhørighet, eller ved behov for spesifikke medisinske prosesser. I praksis kan også databehandling og analyse være delvis blindet for å bevare objectivitet.