Distribusjonsnivå

Distribusjonsnivået er det mellomliggende laget i en tradisjonell tre-lags nettverksdesign for bedriftsnettverk og campus. Det ligger mellom tilgangslaget, som kobler til brukerutstyr, og kjernen, som fungerer som nettverkets høyhastighets backbone. Distribusjonsnivået samler sammen flere tilgangssvits og håndterer inter-VLAN-ruting, policyutforming og trafikkstøtte før trafikken går videre til kjernen. Dette nivået gir administrativ kontroll, skalerbarhet og redundans i nettverkets segmenter.

Blant sentrale oppgaver er inter-VLAN-ruting og ruting mellom tilgangssoner, implementering av sikkerhetspolicyer gjennom ACL-er og brannmurregler, samt innføring av QoS for å prioritere tidskritisk trafikk. Distribusjonsenhetene har ofte flere uplinks, støtte for LACP og mulighet for VRF for separate rutingdomener. De gir også trafikkontroll og nettverksadministrasjon, og de fungerer som grensesnitt for policyer og sikkerhet mellom tilgang og kjernen.

Designen varierer med nettverkets størrelse. I små nettverk kan funksjoner på distribusjonsnivået inkluderes i kjernen, mens store nettverk bruker et eget mellomlag mellom tilgang og kjernen. Vanlige overveielser inkluderer valg av rutingsprotokoller (OSPF, EIGRP, og i noen miljøer BGP), behov for høy tilgjengelighet (redundante enheter, VRRP/HSRP), og fleksibilitet til å vokse i omfang og båndbredde. Distribusjonsnivået spiller en sentral rolle i å opprettholde ytelse, segmentering og sikkerhet i nettverket.