Didesoksynukleotidit

Didesoksynukleotider er molekyler som ligner på de nukleotidene som bygger opp DNA. Forskjellen ligger i at didesoksynukleotider mangler en hydroksylgruppe på det andre karbonatomet i sukkerringen. Denne tilsynelatende lille forskjellen har en stor konsekvens for DNA-replikasjon.

Når DNA-polymerasen, enzymet som lager nye DNA-tråder, forsøker å legge til en didesoksynukleotid, kan ingen nye nukleotider legges til etterpå. Dette skyldes at den manglende hydroksylgruppen forhindrer dannelsen av den kovalente bindingen som er nødvendig for å forlenge DNA-tråden. Didesoksynukleotider fungerer derfor som kjedeavbrytere i DNA-syntesen.

Denne egenskapen gjør didesoksynukleotider svært nyttige i molekylærbiologi, spesielt i Sanger-sekvenseringsmetoden, også kjent som didesoksy-metoden. I denne metoden brukes en blanding av vanlige deoksynukleotider og et lite antall didesoksynukleotider, hver merket med et unikt fluorescerende fargestoff. Når DNA blir replikert i nærvær av disse molekylene, vil syntesen stoppe tilfeldig der en didesoksynukleotid blir inkorporert. De resulterende DNA-fragmentene, som alle slutter med en merket didesoksynukleotid, kan deretter sorteres etter størrelse og leses av basert på fargen på sluttmerket. Dette gjør det mulig å bestemme den nøyaktige rekkefølgen av nukleotider i en DNA-prøve.

Didesoksynukleotider har også blitt brukt som antivirale medisiner. Ved å etterligne naturlige nukleotider, kan de inkorporeres i virusets DNA under replikasjon, noe som fører til avslutning av DNA-strengen og hindrer viruset i å formere seg. Eksempler inkluderer didanosin (ddI).