Demyelinerte

Demyelinerte beskriver nervefibre som har mistet eller fått redusert myelinskede, en forklaring på at ledningen av nerveimpulser går langsommere eller blir avbrutt. Myelin er et fettlag som omgir aksonet og muliggjør rask saltatorisk ledning. Når myelinet skades eller fjernes, reduseres ledningshastigheten og signalet kan bli mindre presist eller helt blokkert.

Årsaker til demyelinisering varierer og deles ofte inn i inflammatoriske, metaboliske, toksiske og genetiske faktorer. Vanlige sykdommer i den inflammatoriske gruppen inkluderer multippel sklerose og andre demyeliniserende tilstander som akutt disseminert encefalomyelitt, samt Guillain-Barré-syndrom i det perifere nervesystemet. Metabolske eller ernæringsmessige tilstander som vitamin B12-mangel og visse koblede sykdommer, toksiske eksponeringer samt infeksjoner kan også bidra. Innebygde leukodystrofier er genetiske tilstander der demyelinisering forekommer etter hvert.

Klinikk og diagnostikk varierer etter hvilken del av nervesystemet som er affisert. Bekymringsfulle symptomer kan inkludere synsforstyrrelser, sensoriske endringer, muskelsvakhet og koordinasjonsproblemer i sentralnervesystemet; i det perifere nervesystemet kan det gi ascending svakhet og parese. Diagnostikk baseres ofte på bildesøk med magnetiskresonans (MRI), som viser demyeliniserte lesjoner i hjerne og ryggmarg, og på spinalvæskeanalyse som kan påvise oligoklonale bånd ved MS. Nerveledningshasjoner kan vise redusert ledningshastighet ved perifer demyelinisering.

Behandling retter seg mot årsaken og symptomlindring. Immunmodulerende behandlinger brukes ved visse demyeliniserende sykdommer (for eksempel MS), mens plasmapherese eller IVIG kan være aktuelt ved Guillain-Barré-syndrom. Behandling kan også inkludere vitamin- eller ernæringstilskudd, toksinutslusning og rehabilitering for å fremme funksjonsgjenoppretting. Progonosen varierer betydelig og avhenger av graden av aksial skade og evnen til remyelinisering.

---