Demonstrasjonsreaktorer

Demonstrasjonsreaktorer er kjernekraftverk som bygges for å demonstrere og verifisere en bestemt reaktordesign eller teknologisk løsning i praksis, før et land gjør større investeringer i kommersiell utbygging. Hensikten er å bekrefte driftssikkerhet, ytelse, drivstoffforbruk og sikkerhetssystemer, samt å gi myndigheter og industrien erfaring med regulatoriske prosesser og beredskap under forhold som ligner et kommersielt anlegg. De fungerer som et mellomledd mellom forskningsreaktorer og fullt kommersielle kraftverk og har som mål å redusere teknologisk og økonomisk risiko ved videre utbygging.

Typiske trekk ved demonstrasjonsreaktorer er at de ofte har et kraftnivå som er beregnet for å vise kommersiell drift, benytter kjente teknologier og konstruksjonsprinsipper, og også testes over flere års drift for å dokumentere pålitelighet, vedlikehold og avfalls- og sikkerhetshåndtering. De kan være av ulike typer avhengig av teknologi, slik som vannkjølte og trykkvannsreaktorer eller andre konsepter som utvikles i en nasjonal program.

Historisk ble demonstrasjonsreaktorer brukt i mange land som del av den sivile kjernekraftens utviklingsløp. Eksempler inkluderer tidlige demonstrasjonsanlegg for lettvannskjølte reaktorer og senere demonstrasjonsprosjekter for spesialiserte konsepter som raske breeder-reaktorer. Dem eller andre demonstrasjonsanlegg har bidratt til å informere designbeslutninger, reguleringskrav og økonomiske forventninger knyttet til senere kommersiell utbygging.