Demodulasjon

Demodulasjon er prosessen der et mottatt moduleret signal omformes tilbake til det opprinnelige informasjonsbåret signalet. Målet er å hente ut informasjonen som ble overført, ved å reversere den modulerende operasjonen som ble anvendt på bærebølgen. Demodulasjon er et sentralt trinn i de fleste kommunikasjonsmottakere og gjelder både analoge og digitale systemer.

Demodulasjon kan deles i analoge og digitale tilnærminger. Analoge demodulasjonsteknikker henter ut basebåndsinformasjonen direkte fra bærebølgen: ved amplitudemodulasjon (AM) brukes ofte en envelope-detektor; ved frekemodulasjon (FM) og fasemodulasjon (PM) benyttes frekvens- eller fasebaserte demodulatorer som diskriminatorer eller PLL-baserte systemer.

Digital demodulasjon involverer rekonstruksjon av datapriksen fra et modulert signal ved hjelp av kjente modulasjonstyper som BPSK, QPSK, 8-PSK og QAM. Demodulasjon består vanligvis av signalbehandling som matched filtering, sampling på symbolpunkter, og beslutningstabeller som bestemmer de opprinnelige bits eller symboler. I moderne systemer som OFDM-demodulasjon skjer demodulering på hver undertone og krever ofte kanal-/tidskalibrering og feilretting.

Kjerneutfordringer i demodulasjon er støy, forvrengning i kanalen og behovet for riktig synkronisering: carrier recovery, timing recovery og i noen tilfeller kanalestimering og equalization. Korrekt demodulasjon er avgjørende for å oppnå lav bitfeilrate og god gjennomstrømning i radiokommunikasjon, TV-sendinger og trådløse dataprotokoller.

Se også: modulering, demodulering, digital signalbehandling, kanalestimering og feilkorrigering.