OFDMdemodulasjon

OFDM-demodulasjon er prosessen som henter ut data fra et mottatt OFDM-signal i en kommunikasjonsmottaker. Den følger vanligvis etter at signalet er nedkonvertert til basebånd og samplet, og inkluderer tids- og frekvenssynkronisering, fjerning av syklisk prefiks, en FFT-transformasjon, kanalestimering og equalization, samt demodulering og feilkorrigering av data.

For å kunne gjenkjenne og korrigere feil må mottakeren først oppnå riktig tids- og frekvenssynkronisering for å kompensere timingfeil og freksoffset. Deretter fjernes det sykliske prefikset før en FFT gjennomføres, slik at hvert underbånd kan behandles separat i frekvensdomene. Hvert subcarrier-signals segments i frekvensområdet kan deretter analyseres.

Kanalestimering skjer ofte med pilottoner eller kjente symboler plassert i OFDM-symboler. Den estimerte kanalresponsen brukes til å equalize hver underbærer, vanligvis ved kompleks divisjon eller annen per-subcarrier-behandling, slik at den mottatte verdien blir nærmest den opprinnelige signalplassen. Etter likningen demoduleres hver underbærer til bitverdier basert på konstellasjonen (for eksempel QAM eller PSK). Videre følger deinterleaving og eventuell feilretting ved hjelp av koding som LDPC eller Turbo-koder.

OFDM-demodulasjon er følsom for doppler, frekvensavvik og faseforvrengning, samt I/Q-ubalanse. Systemparametere som subcarrier-spacing og CP-lengde må tilpasses bruksområdet, slik som Wi-Fi, LTE/5G og DVB.