DNStoleranser

DNStoleranser er et begrep som beskriver toleransenivået i DNS-implementasjoner for avvik fra standarder og forstyrrelser i nettverket. Begrepet dekker hvordan DNS-programvare håndterer uregelmessigheter i meldinger, størrelser, responstider og feiltilfeller uten å mislykkes helhjertet i oppslagene. Hovedpoenget er å ivareta robusthet og interoperabilitet i varierende nettverksmiljøer og med ulike leverandørers implementasjoner.

Omfanget av DNStoleranser inkluderer flere sider av DNS-protokollen. Dette omfatter hvordan UDP-deltaer håndteres (for eksempel størrelsegrenser og eventuell fragmentering), mekanismer for å gå over til TCP ved behov for lengre eller truncerte svar, og hvordan EDNS0-tilleggsinformasjon behandles. Det omfatter også hvordan TTL-håndtering, feilkoder (RCODE), og negativ caching administreres når avvik forekommer. I tillegg berører DNStoleranser hvordan forskjellige resolvere oppfører seg ved manglende samsvar mellom signaturer, DNSSEC-validering og caching av feilresponser.

Formålet med DNStoleranser er å balansere pålitelighet og sikkerhet. Sterk toleranse kan forbedre tilgjengelighet og ytelse i uforutsigbare nettverk, mens for mye toleranse kan åpne for misbruk eller feilresultater. Derfor arbeider operatører og utviklere med å sette grenser som fungerer på tvers av ulike plattformer og nettverk, ofte gjennom konfigurasjon og overvåking av atferd i sanntid.

DNStoleranser er ikke en formell standard i seg selv, men et praksisområde som påvirkes av flere RFC-er og anbefalinger om DNS-opplevelse, EDNS, TCP-fremtvingelse og DNSSEC. Grensesetting og implementering varierer mellom leverandører og systemer, og dokumentasjon bør konsulteres for hver løsning.