Creolespråk

Creolespråk er språk som har utviklet seg i samfunn hvor flere språk møttes under forhold som handel, kolonialisme og slaveri. De betegnes som fullverdige språk som har vokst fram fra pidginer — forenklede kommunikasjonsformer som mangler full grammatikk — når de blir morsmål for en ny generasjon. Prosessen kalles creolisering.

Typisk oppstår creolespråk når barn vokser opp i et miljø der pidgin brukes som andrespråk av mange, og språket får en mer kompleks grammatikk og ordforråd. Resultatet er et språk som har egen grammatikk, syntaks og fonologi.

Ordforrådet kommer ofte fra et dominerende kontaktgrunnspråk, kalt lexifier (for eksempel fransk, engelsk eller portugisisk), mens grammatikk og pronomenbruk påvirkes av andre språk i regionen. Dette gir creolespråk ofte en blandet karakter, med fonologi og syntaks som speiler en polyglott bakgrunn.

Geografisk er creolespråk spesielt utbredt i Karibia, Afrika og Stillehavsregioner. Kjente eksempler inkluderer haitisk kreol (basert på fransk) i Haiti; Tok Pisin og Bislama i Papua Ny-Guinea; Mauritiansk kreol og Seychellisk kreol på øygruppene i Det indiske hav; Papiamento i Aruba, Curaçao og Bonaire; og Krio i Sierra Leone. Noen creoles, som Louisiana kreol, er i dag truet eller har lav utbredelse, mens andre har offisiell status eller skoletilbud.

Forskning anser creolespråk som fullt utviklede språk med systematisk grammatikk og rik ordforråd. Debatter gjelder ofte hvorvidt de bør vurderes som separate språk eller dialekter av en større morsmålstørrelse; dagens lingvistiske praksis pleier å behandle creolespråk som separate språk. De spiller viktige kulturelle roller for identitet i mange samfunn.