Confoundingfaktorer

Confoundingfaktorer, ofte omtalt som konfunderende variabler, er variabler som er assosiert med både eksponeringen og utfallet i en studie og som ikke er en del av selve årsakskjeden mellom disse. Når slike faktorer ikke kontrolleres, kan de gjøre at en observert sammenheng mellom eksponering og utfall enten virker sterkere eller svakere enn den egentlige årsaksammenhengen.

Et klassisk eksempel er studier av kaffedrikkere og hjertesykdom. Røyking kan være en confoundingfaktor fordi røyking er mer utbredt blant kaffedrikkere og samtidig en risiko for hjerte- og karsykdom. Uten kontroll for røyking kan analysen feilaktig tilskrive effekten til kaffe i stedet for røykingen.

Konfundering oppstår ofte i observasjonsstudier og kan deles inn i konfundering som oppstår ved tilstedeværelse av uobserverte faktorer eller ved målefeil i observerte faktorer. Residual confounding refererer til feil som gjenstår etter justering fordi man ikke har målt eller modellert faktoren presist.

Kontroll av confounding skjer gjennom design eller analyse. I randomiserte studier er confounding i stor grad redusert ved tilfeldig tildeling av eksponering. I ikke-randomiserte studier kan man bruke restriksjon, matching, stratifikasjon eller multivariat justering (for eksempel regresjonsmodeller eller propensity score-teknikker) for å balansere eller kontrollere for confoundere. Instrumentvariabler og bruk av tverrgående, longitudinelle eller bidireksjonale tilnærminger kan også bidra i bestemte situasjoner. Fallgruver inkluderer uobserverte konfundere og målefeil som fører til fortsatt bias.

Konseptet er sentralt i årsaksanalyse og causal inference, da korrekt identifikasjon og kontroll av confoundingfaktorer er avgjørende for å trekke pålitelige konklusjoner om årsakssammenhenger.