Châtelierprinsippet

Châtelierprinsippet, også kjent som Le Chateliers prinsipp, er et grunnleggende konsept i kjemi som beskriver hvordan et kjemisk system i likevekt responderer på ytre påvirkninger. Hovedideen er at systemet prøver å motvirke endringen ved å forskyve likevekten i retning som reduserer virkningen av påvirkningen.

Påvirkninger kan være endringer i konsentrasjon, trykk, volum, temperatur og tilstedeværelsen av en katalysator. Økning i konsentrasjonen av en reaktant forskyver likevekten mot produkter; fjerning av et produkt har motsatt effekt. For gassreaksjoner favoriserer en økning i trykket likevekten mot færre mol gass; en reduksjon i trykk favoriserer mot flere mol gass. Temperaturendringer avhenger av reaksjonens entalpi og varmeutveksling: økning i temperatur favoriserer endoterme deler av en reaksjon, mens nedkjøling favoriserer eksoterte deler.

Katalysatorer påvirker ikke plasseringen av likevekten; de øker bare hastigheten til både den fremover- og bakovergående reaksjonen og hjelper systemet å nå likevekt raskere.

Begrensninger: Le Chateliers prinsipp gir en overordnet, kvantitativ korrelasjon for ideelle eller ikke-ideelle systemer og er mest pålitelig for reaksjoner i likevekt under kontrollerte forhold. I åpne systemer eller ved kompleks blanding av flere likevekter og faseforandringer, kan oppførselen være mer komplisert. Termodynamiske data og aktiviteter må tas i betraktning, spesielt ved høye konsentrasjoner eller ikke-ideelle løsninger.

Historie: Prinsippet ble formulert av den franske kjemikeren Henri-Louis Le Châtelier på slutten av 1800-tallet. Det har siden vært et sentralt verktøy i forståelsen av kjemiske systemer og brukes i laboratorie- og industriell prosessdesign.