Cellecellekontakter

Cellecellekontakter er strukturer som binder naboceller sammen og muliggjør kommunikasjon mellom celler. De bidrar til vevets arkitektur og mekaniske integritet, opprettholder cellepolariteter og styrer transportedeling og barrierer mellom ulike vevsmiljøer. Gjennom kontakter mellom cellene koordineres vekst, differensiering og respons på stimuli i vevet.

De fire hovedtypene av cellecellekontakter er tette junctioner, adherens junctioner, desmosomer og gap junctioner. Tette junctioner danner en forseglende blokk mellom naboceller og hindrer uønsket paracellulær strøm av ioner og små molekyler; de bidrar også til å opprettholde forskjeller i apikale og basolaterale miljøer i epitelvev. Adherens junctioner binder celler via cadheriner som kobler til aktin-cytoskjelettet gjennom cateniner, og de bidrar til vevets mekaniske sammenheng og kultur av polaritet. Desmosomer kobler celler via desmogleiner og desmocolliner til intermediate filamenter, og gir sterk mekanisk festing i vev som hud og hjerte. Gap junctioner består av connexiner som danner connexon-kanaler mellom cellene og tillater direkte utveksling av ioner og små molekyler, noe som muliggjør elektrisk og kjemisk synkronisering.

Molekylært består cellekontaktene av spesialiserte proteiner: cadheriner og cateniner i adherens- og desmosomale junctioner, occludin og claudiner i tette junctioner, og connexiner i gap junctioner. Regulering skjer ofte via fosforylering og endocytose, og kontaktene kan dynamisk tilpasse seg utvikling, vevshastighet og skadelige stimuli.

Clinisk er endringer i cellecellekontakter assosiert med sykdommer som inflammatoriske tarmsykdommer, hudsykdommer og kreftmetastase, der tap av E-cadherin eller endringer i gap junction-kommunikasjon kan påvirke vekst og migrasjon. Studier av dem bruker elektronmikroskopi, immunfluorescens, dye-transfer-assays og FRAP for å kartlegge struktur og funksjon.