CO2opptak

CO2opptak, eller opptak av karbondioksid, er prosessen der CO2 fjernes fra atmosfæren og lagres i andre deler av karbonkretsløpet, særlig i biosfæren og havene. Nettoutopptaket varierer mellom økosystemer og regioner, men det regnes som en viktig del av klimasystemet fordi det reduserer veksten i atmosfærisk CO2.

De viktigste naturlige opptaksprosessene er fotosyntese hos planter, trær og fytoplankton, som binder CO2 i biomasse. Når organisk materiale avsettes eller dør, kan karbonet lagres i jord eller sedimenter i varierende tidsrom. I havet oppstår opptak når CO2 løses i overflatesjiktet og går inn i karbonat- og organisk kjemi; den biologiske pumpen bidrar til å flytte karbon til dypere vann og sedimenter.

Globalt sett tar landbaserte og marine økosystemer opp en betydelig andel av menneskeskapte CO2-utslipp hvert år, ofte anslått til omtrent en tredjedel til halvparten. Observasjoner av atmosfærisk CO2 (for eksempel Keeling-kurven) og hav- og landdata viser år-til-år variasjon. Opptaket er ikke permanent; økende temperaturer og endringer i havets løselighet kan redusere opptaket og frigjøre CO2 igjen.

CO2opptak er en sentral del av karbonbudsjettet og klimapolitikk. Skogforvaltning, skogplanting og praksiser som øker jordens karbonlagre kan styrke naturlige opptak, mens reduksjon av utslipp er nødvendig for å oppnå varig lavere atmosfærisk CO2.

---