Bitbredde

Bitbredde, også kalt ordstørrelse eller datapath-bredde, er antallet biter som en datamaskin kan behandle eller flytte i en enkelt operasjon. Den bestemmer hvor mye data som kan ligge i et register, hvor bred dataplassen og minnebussen er, og hvor mange tall som kan behandles parallelt i en ALU.

Historisk har bitbredden vært et viktig kjennetegn ved en arkitektur. Vanlige størrelser har vært 8-, 16-, 32- og 64 biter. Bitbredden påvirker hvor store heltall som kan representeres i et enkelt register (for unsigned: 0 til 2^n − 1; for signed i to-komplement: −2^(n−1) til 2^(n−1) − 1). Den påvirker også adresseområdet i minnet: en 8-bits adresse genererer opp til 256 adresser, en 16-bits til 65 536, en 32-bits til omtrent 4 milliarder, og en 64-bits til 2^64 adresser.

Den har videre betydning for systemytelse og programvare: datatype-størrelser i programmeringsspråk, minneallokering og dataflyt mellom prosessor, minne og periferiutstyr. En bredere bitbredde tillater større tall og større adresseområde, men kan også kreve mer strøm og føre til dyrere hardware.

I moderne databehandling er 64-bit den vanligste ordstørrelsen for personlige datamaskiner og servere, mens en rekke innebygde systemer kjører på 8-, 16- eller 32-bit arkitekturer. Innenfor spesialiserte felt brukes også bredere datapaths i form av SIMD-instruksjoner som opererer på flere biter parallelt, for eksempel 128- eller 256-bits bredde.