Belastningstilfelle

Belastningstilfelle, eller lasttilfelle, er et spesifikt scenario hvor ulike laster antas å virke på en konstruksjon for å analysere deres effekt. Et belastningstilfelle definerer hvilke laster som opptrer samtidig og i hvilken retning de virker, og brukes som grunnlag for å beregne indre krefter og deformasjoner i konstruksjonen.

Vanlige belastningstyper inkluderer egenvekt (dødelast), nyttelast (bruks- eller belastning), vindlast, snølast, temperaturendringer og seismisk last. Hvert belastningstilfelle angir magnitud og retning samt eventuell tidsavhengighet. Belastningene kan være statiske eller tidsavhengige og vurderes både individuelt og i kombinasjon.

I designprosessen identifiseres relevante belastningstilfeller i henhold til gjeldende standarder (for eksempel NS-EN 1990 og andre eurokoder). Hvert belastningstilfelle analyseres separat for å få ut indre krefter og deformasjoner. Deretter gjennomføres lastkombinasjoner hvor lastene sammenføyes i angitte faktorer for å sikre at konstruksjonen tåler ulike hendelser.

Eksempelvis kan en bygning ha belastningstilfelle med dødelast, nyttelast og vindlast; en bru kan ha dødelast, trafikklast og snølast. Ved å vurdere ulike belastningstilfeller og kombinasjoner vurderes nivået av sikkerhet og komfort i ulike drifts- og ekstreme situasjoner.

Belastningstilfeller er derfor en grunnleggende del av strukturell analyse og design, og brukes sammen med numeriske metoder som finite element-analyse for å forutsi spenninger, krefter og deformasjoner under varierende forhold.