Belastningstallene

Belastningstallene er et begrep som brukes for å beskrive mengden av påkjenning en konstruksjon, maskin eller system utsettes for. De representerer ofte forholdet mellom den aktuelle belastningen og en referansekapasitet, eller de er faktiske målinger av krefter, trykk, eller andre relevante lasttyper uttrykt i enhet som Newton eller prosent av kapasitet. Innenfor ingeniørfag brukes belastningstallene til å vurdere om en løsning oppfyller kravene i gjeldende standarder og sikkerhetsmarginer.

Beregningsgrunnlaget for belastningstallene varierer mellom disiplinene. Vanlige bidrag inkluderer dødlaster (egenvekten til konstruksjonen og permanente komponenter), nyttelaster (bruk og trafikkbelastning), vindlaster og snølaster, samt dynamiske laster fra maskiner eller transport. I praksis brukes lastkombinasjoner i prosjekteringsnormer, slik at belastningstallene gir et bilde av forventet eller mulig belastning under ulike scenarioer. Resultatet brukes for dimensjonering, godkjenning og oppfølging av konstruksjoner og utstyr.

Belastningstallene kan også samles inn gjennom målinger og feltdata for å validere modeller og oppdatere sikkerhetsmarginer. Tolkningen av tallene krever forståelse for usikkerhet og tidspunkt for belastning, fordi både værforhold og bruksfrekvens varierer over tid. Begrensningene i estimeringsmetodene betyr at belastningstallene ofte brukes i kombinasjon med faktorer og sikkerhetsbaner.

Se også: last, lastfaktor, sikkerhetsfaktor, konstruksjonsteknikk.