Baselinemålinger

Baselinemålinger er målinger av en variabel ved et definert startpunkt i en studie, et prosjekt eller et overvåkningsprogram, og fungerer som referanse for senere målinger. Formålet er å etablere et nøyaktig utgangspunkt slik at endringer kan vurderes mot det opprinnelige nivået, og slik at effekter av intervensjoner, naturlig tidsutvikling eller ytre forhold blir tydeligere. Godt utførte baselinemålinger kjennetegnes av standardiserte prosedyrer, konsistent utstyr og dokumentasjon av forhold som tidspunkt, enhet og miljøforhold.

Metodisk bør baseline-fastsettelsen være planlagt før intervensjonen og ofte innebære flere målinger for å redusere tilfeldig variasjon og målefeil. Det er viktig å kalibrere instrumenter, bruke samme målemetode i oppfølgingen, og å registrere konteksten som kan påvirke verdiene. I dataanalyse brukes baselineverdier til å beregne endring, for eksempel differansen mellom oppfølgingsmålingen og baseline, eller prosentendringer, og som covariater i statistiske modeller som ANCOVA eller andre regresjonsanalyser for å justere for initialt nivå.

Anvendelsesområder inkluderer kliniske studier og helserelatert forskning, miljøovervåking, arbeids- og prosessoptimalisering i industrien, samt IT og energi hvor man ønsker å måle forbedringer relativt til startpunkt. Begrensninger inkluderer risiko for regresjon mot forventede middelverdier, sesongvariasjon og målefeil som kan påvirke baselineestimatet; derfor bør baseline-fastsettelse planlegges nøye og dokumenteres grundig.