Askeinnhold

Askeinnhold, eller total aske, er andelen uorganisk materiale som blir igjen når et prøvestykke brennes fullstendig. Det uttrykkes vanligvis som prosent av prøvens opprinnelige masse og gir et mål på mineralinnholdet i materialet. Askeinnhold er relevant for en rekke materialer, inkludert brensel, fôr, biomasse og jord- og planteprøver, og påvirker blant annet energitetthet, håndtering og potensielle korrosjons- og slitasjeeffekter.

Måling av askeinnhold skjer vanligvis ved at prøven først tørkes for å fjerne fuktighet, deretter brennes i en lukket muffleovn ved omtrent 550 °C til konstant vekt er oppnådd. Etter avkjøling i desikkator veies asken, og askeinnholdet beregnes som (aske masse / prøvemasse) × 100. Avanserte metoder kan variere temperatur og brenningsvarighet avhengig av prøvetype. Det finnes standardiserte metoder fra organisasjoner som ISO, AOAC og andre standardiseringsorganer.

Bruksområder inkluderer drivstoffsektoren, der askeinnhold gir informasjon om den uorganiske lasten i brenselet og påvirker energitetthet og avfallsbehandling. I mat og fôr brukes aske til å anslå mineralinnhold og ernæringsmessige aspekter. Innen agronomi og jordforskning analyseres aske for å estimere mineralinnhold i planter og i jordprøver.

Begrensninger og tolkingshensyn innebærer at målingen påvirkes av prøvetaking, tørking og oppvarmingsprosedyre. Enkelte mineraler kan fordampe eller reagere ved høye temperaturer, noe som kan underestimere askeinnholdet. Derfor bør metoden tilpasses prøvetypen, og resultatene rapporteres sammen med forholdene under analysen.