Arbeidsmarkedsstatistikk

Arbeidsmarkedsstatistikk er statistikk som beskriver tilstanden og utviklingen i et lands arbeidsmarked. Den samler tall om hvor mange som er sysselsatte, arbeidsledige, størrelsen på arbeidsstyrken og befolkningens deltakelse i arbeidslivet, samt fordeling etter kjønn, alder, utdanning og næring. Slike tall brukes til å overvåke konjunkturer, evaluere tiltak og understøtte politikkutforming.

Hovedkilden i Norge er Statistisk sentralbyrå (SSB), som produserer arbeidskraftundersøkelsen (AKU) kvartalsvis. AKU følger ILO-definisjoner og gir tall for arbeidsstyrken, sysselsetting og ledighet. NAV og andre administrative registre suppleres for å gi mer detaljer som varighet av ledighet og inntektsforhold.

Viktige indikatorer inkluderer arbeidsstyrken (alle som er i arbeid eller ledige), sysselsetting (personer i arbeid) og ledighet (arbeidsledige som aktivt søker arbeid). Ledighetsraten beregnes som andelen ledige av arbeidsstyrken. Ytterligere indikatorer er deltakelse i arbeidsstyrken og sysselsettingsgrad, med nedbrytning etter kjønn, alder, utdanning, næring og geografi.

Metoder og tilgjengelighet: tallene bygger på utvalg (AKU) og administrative data; de publiseres som sesongjusterte og ikke-sesongjusterte tidsserier. AKU følger ILO-standarder, noe som muliggjør internasjonal sammenligning, selv om landet har nasjonale tilpasninger.

Bruksområder og betydning: arbeidsmarkedsstatistikk brukes av myndigheter, forskere og næringslivet til å vurdere arbeidsmarkedet, utforme politikk, og analysere konjunkturutviklingen. Begrensninger inkluderer utvalgsfeil, rapporteringsforsinkelser og variasjon i definisjoner som kan komplisere internasjonale sammenligninger.