Antireflekterende

Antireflekterende, ofte omtalt som antirefleks eller anti-reflective coating, er en tynnfilmsbelegg som påføres optiske overflater for å minimere refleksjon og øke transmitted lys gjennom materialet. Belegget virker ved interferens: flere tynne lag med ulikt refraktivt indeks skaper destruktiv interferens for reflektert lys samtidig som mer lys passerer gjennom, noe som gir høyere lysgjennomgang og bedre kontrast.

Vanlige prinsipper og konstruksjon

Et enkelt antireflekterende belegg bruker et lag med lavt refraktivt indeks på en underlag av høyere indeks. Flerskikts-belegg bruker en serie av høy- og lavindekslag for å dekke bredere bølgelengder og redusere refleksjon over et bredt spekter. MgF2 har tradisjonelt vært brukt i enkle AR-belegg i synlig lys; moderne produkter benytter ofte flere lag av forskjellige materialer som TiO2, SiO2 eller andre oksider. Designet er ofte målrettet mot bestemte bølgelengder eller bredbånd.

Wy og applikasjoner

Antireflekterende belegg brukes på briller og kontaktlinser, kamera- og mobilobjektiver, skjemaskjermer og projektorer, solcellepaneler og arkitekturglass. Fordelene inkluderer bedre sikt og kontrast, redusert blending og farger som oppleves mer nøytrale. Noen belegg har overflateegenskaper som hydrofobe eller smussavvisende topper for enklere vedlikehold.

Produksjon og holdbarhet

Belegg påføres vanligvis ved fysisk eller kjemisk avsetning, for eksempel PVD eller CVD, og krever kontrollert miljø for å oppnå nøyaktige lagtyper og tykkelser. Robusthet varierer med materiale og påføringsprosess; slitasje, riper og kjemisk påvirkning kan redusere ytelsen.

Vurderinger

Ytelsen av AR-belegg avhenger av vinkel på lysinnfall og sluttbruksområde. Kostnad, vedlikehold og kompatibilitet med underlaget er viktige faktorer ved valg av belegg.