Ansiktserkjennelse

Ansiktserkjennelse er evnen til å identifisere eller verifisere en persons identitet basert på ansiktstrekk. Begrepet kan referere til menneskers kognitive prosess når vi gjenkjenner ansikter, eller til teknologiske systemer som prøver å gjøre det samme automatisk.

I menneskelig ansiktserkjennelse spiller hukommning, erfaring og kontekst en rolle. Kunnskap om personen, kjente trekk og ansiktsuttrykk påvirker gjenkjennelsen. Ytre forhold som lys, vinkel og ansiktsmaske kan gjøre prosessen mer utfordrende.

I teknologi brukes ansiktserkjennelsesteknologi (FRT) for å oppdage og identifisere eller verifisere ansikter. Vanlige trinn inkluderer ansiktsregistrering (face detection), ansiktsjustering (alignment), funksjonsekstraksjon og sammenligning mot databaser. Moderne systemer baserer seg ofte på dype nevrale nettverk og store treningsdatasett. Nøyaktigheten påvirkes av dataenes kvalitet og representativitet.

Anvendelser inkluderer sikkerhet og tilgangskontroll, overvåking, enhetslåsing, kundeadferdsanalyse og ansattregistrering. Bruken er omdiskutert og underlagt rettslige og etiske vurderinger, særlig med tanke på personvern og potensielt misbruk.

Utfordringer og risikoer inkluderer feilaktige identifikasjoner, skjevhet mellom grupper, personvern og datasikkerhet. Lover og regler, som EU-lovgivningen GDPR, stiller krav til samtykke, lagring og gjennomsiktighet. Etiske spørsmål om informert samtykke og ansvarlig bruk diskuteres i offentlig debatt.