Anleggsstøy

Anleggsstøy betegner støy som oppstår i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid. Eksempler er graving, fundamentering, sprenging, boring, kjøring av tunge kjøretøy, vinsjer og pumper, samt drift av anleggsmaskiner som graver, hjullastere og knuseverk. Støyen kan spre seg til nærområder og påvirke naboer i bolig- og fritidsområder. Den kan gi søvnforstyrrelser, redusert konsentrasjon og hørselspåvirkning, og i arbeidstiden være en belastning for arbeidstakere i nærheten.

Regulering og vurdering: I Norge er anleggsstøy regulert av miljø- og helsevernregler som forurensningsloven, støyforskrifter og plan- og bygningsloven, samt kommunale forskrifter. Arbeidsgivere og entreprenører må også ivareta arbeidsmiljøet for ansatte. Miljømyndighetene kan kreve støyvurderinger, avbøtende tiltak, og i visse tilfeller midlertidige restriksjoner på arbeidstider eller støygrunnlag. Støy måles vanligvis i vektet lydnivå (dBA), med tillegg for tidsbruk og døgnforhold (for eksempel LpAeq, Lden, Lnight) i samsvar med nasjonale og internasjonale standarder og lokale regler.

Tiltak og praksis: For å redusere anleggsstøy iverksettes planlegging og koordinering av aktiviteter, valg av mindre støyende maskiner, vedlikehold, avstengning av støykilder når de ikke er i bruk, lydskjermer og gjerder, samt arbeidsfremskritt og rutevalg for å begrense spredning. Informasjon til naboer og tydelig varsling ved start av arbeid er vanlig praksis.