Adopsjonsgraden

Adopsjonsgraden er andelen av en målgruppe som har tatt i bruk en bestemt praksis, teknologi eller policy innen en fastsatt tidsramme. Begrepet brukes i felt som diffusjon av innovasjoner, helsepromotering, teknologiimplementering og offentlig forvaltning for å beskrive hvor utbredt og hvor raskt en løsning blir tatt i bruk.

Måling av adopsjonsgraden kan skje på ulike måter. Vanligst er at adopsjonsgraden beregnes som antall som har tatt i bruk en løsning delt på totalen i målgruppen, i en gitt periode. Det finnes både kumulativ adopsjon (andelen som har tatt i bruk siden lansering) og årlig adopsjonsrate. Diffusjonsmodeller, som Bass-modellen, brukes for å beskrive tempo og mønstre i adopsjonen, og forskere benytter ofte inndeling av brukere etter tid til adopsjon, slik som tidlige og sene brukere.

Anvendelser og datagrunnlag: Anvendelser inkluderer evaluering av helsetiltak, implementering av ny teknologi i organisasjoner og spredning av bærekraftige praksiser blant forbrukere. Datagrunnlag kan komme fra spørreundersøkelser, administrative registre, bruks- eller kjøpsdata. Det er viktig å tydelig definere hvem som regnes som adopter, hvilken tidsramme som benyttes, og hvilken målgruppe som inngår i beregningen.

Begrensninger og tolkning: Begrenser ved målingen inkluderer variasjon i definisjon av adoptere, forskjeller mellom subgrupper og tidsforskyvninger mellom beslutning og faktisk bruk. Tolkningen av adopsjonsgraden bør derfor ses i kontekst og suppleres med kvalitativ innsikt om barrierer og motivasjoner.