3dimensjonalt

3dimensjonalt beskriver noe som har tre romlige dimensjoner: lengde, bredde og høyde. I geometri og i praktiske anvendelser refererer begrepet til det tredimensjonale rommet der objekter har volum. Dette står i kontrast til to dimensjoner, der objekter kun har lengde og bredde.

En vanlig måte å beskrive 3D-rom på er ved bruk av kartesiske koordinater: x, y og z. Objekter kan transformeres gjennom oversettelse, rotasjon og skalering. Når en scene vises på en todimensjonal skjerm, projiseres den enten med perspektiv eller ortografisk projeksjon.

3D er sentralt i arkitektur, industri og mediedesign. Innen datagrafikk blir modeller laget som flatenettverk (polygoner) eller som voxelbaserte representasjoner, og rendering legger lys, skygger og teksturer til for å skape et bilde eller en animasjon. 3D-modellering brukes også i medisinsk visualisering og vitenskapelige simuleringer.

3D-printere bygger fysiske objekter direkte fra digitale modeller ved additiv produksjon. Vanlige modellformater inkluderer STL, OBJ og GLTF, mens mer komplette arbeidsflyter kan bruke FBX eller andre filtyper for animasjon og simulering.

Perseptuelt kommer dybde i 3D fra stereopsis, bevegelsesparallax og andre dybdesignaler. Teknologi som virtuell virkelighet og utvidet virkelighet utnytter denne dimensjonen for å skape inntrykk av eksisterende eller virtuelle rom.

Tid blir noen ganger omtalt som en fjern fjerde dimensjon i fysiske teorier, men 3D betegner i hverdagen de tre romlige dimensjonene i objekt og rom.