årsakssammenheng

Årsakssammenheng er en relation der en hendelse (årsaken) fører eller i hvert fall gjør en annen hendelse (virkningen) mer sannsynlig. For å trekke konklusjoner om årsakssammenheng må årsaken ofte være tidsmessig og ikke kunne forklares av andre faktorer. Det er viktig å skille mellom korrelasjon og årsakssammenheng: to fenomener kan ha samme variasjon uten at det ene forårsaker det andre.

Årsaker kan være nødvendige, tilstrekkelige eller bidragende, og de virker ofte i kombinasjon av flere faktorer og i ulike kontekster. I praksis avhenger konklusjonen av studie(design) og kvaliteten på kontroll for forstyrrende variabler.

For å vurdere årsakssammenheng bruker forskere ulike metoder. Randomiserte kontrollerte studier gir ofte sterk evidens fordi forstyrrende faktorer fordeles tilfeldig. Ved observasjonsstudier benyttes teknikker som matching eller propensitetsjustering, instrumentelle variabler eller differanse-i-forskjeller for å kontrollere for confounding. I tidsserier analyseres ofte om Granger-kausalitet eksisterer. Kausale grafer (DAGs) og do-operasjoner brukes for å tydeliggjøre antatte årsakslinjer og effekter av intervensjoner.

Eksempler inkluderer røyking og lungesykdom, luftforurensning og hjerte-/lungesykdom, samt vaksinasjon og sykdomsforekomst. Årsakssammenheng er et sentralt tema i vitenskapelig metode, og riktig bruk av metoder er avgjørende for pålitelige konklusjoner om hva som forårsaker hva.