øreområdet

Øreområdet refererer til den anatomiske regionen på hodet som omfatter ytre øre, mellomøre og indre øre samt tilhørende vev. Området inneholder strukturer som er essensielle for hørsel og balanse, og det kan påvirkes av en rekke tilstander.

Ytre øre består av auricle (pinna) og den ytre øregangen. Auricle fanger lydbølger og leder dem mot trommehinnen, mens den ytre øregangen beskytter mot støv og infeksjon og kanaliserer lyden videre.

Mellomøret inneholder tympanic cavity og trommehinnen samt hørselsbenene hammer (malleus), ambol (incus) og stigbøyle (stapes). Øret kommuniserer med nese- og svelgapparatet gjennom Eustachiske rør, som bidrar til ventilasjon og trykkutjevning.

Indre øre huser labyrinten med cochlea (sneglen), vestibule og tre semicirkulære kanaler, som står for hørsel og balanse. Informasjon sendes via vestibulocochlear nerve (CN VIII) til hjernen.

Ytre øre innerveres primært av great auricular nerve (C2–C3), auriculotemporal nerve og lesser occipital nerve. Blodforsyningen til ytre øre kommer fra arterier som a. posterior auricular og a. superficial temporal. Mellomøret og indre øre har egne forsyningsarterier og vener som følger hørselskanalens og labyrintens behov.

Utviklingen av øreområdet innebærer at auricle oppstår fra seks hillocker (tre fra første og tre fra andre pharyngeal arches), mens mellomøret og ørebenene utvikler seg fra første pharyngeal pouch. Eustachians rørs opprinnelse knyttes også til denne utviklingen.

Klinsk betydning: vanlige tilstander inkluderer otitis externa (ytterøretbetennelse), otitis media (mellomørebetennelse), kolesteatom og Menières sykdom. Diagnostikk kan inkludere otoskopi, tympanometri og bildediagnostikk (CT/MRI). Behandlingen varierer etter tilstand og omfatter ofte medisinsk eller kirurgisk tilnærming.