mellomøre

Mellomøre er den luftfylte hulrommet i tinningbenet bak trommehinnen. Det fungerer som en forsterknings- og koblingsstasjon mellom det ytre øret og det indre øret, og er viktig for både lydtransduksjon og trykkregulering. Mellomøret er koblet til svelget gjennom Eustachiske rør (tuba auditiva), som åpner seg ved svelging eller tygging og utjevner trykket mellom mellomøret og omgivelsene.

Den ossikulære kjeden i mellomøret består av tre små knokler: hammeren (malleus), ambolsen (incus) og stigbøylen (stapes). Vibrationer fra trommehinnen blir overført gjennom disse knoklene til det ovale vindu i det indre øret, noe som også gir en viss lydforsterkning. Mellomøret deles ofte inn i mesotympanon og epitympanon (attic). På lateral vegg ligger trommehinnen, mens den mediale vegg inneholder fenestra ovalis og fenestra rotunda; promontoret dannes av basale del av cochlea.

Nerver og muskler i mellomøret bidrar til beskyttelse og lydregulering. Tensor tympani-muskelen (innervasjon fra V3, mandibulargren) og stapedius-muskelen (innervasjon fra CN VII) kan redusere bevegelsen til hammeren og stigbøylen ved sterke lydnivåer. Den tympano-faryngeale plexus og chorda tympani (fra CN VII) går også gjennom mellomøret og har forbindelser til smak og parasympatetisk konting.

Klinske forhold som otitis media og væske i mellomøret er vanlige, særlig hos barn, og kan føre til konduktiv hørselstap. Behandling varierer fra medisinsk behandling til kirurgi, som myringotomi med eventuell innsetting av tympanostomiske rør eller tympanoplastikk.