økosystemmangfoldighed

Økosystemmangfoldighet, eller biologisk mangfold i økosystemer, betegner variasjonen av liv innenfor naturlige miljøer og består av tre nivåer: genetisk mangfold innen arter, artsmangfold mellom arter og mangfoldet av økosystemer. Dette mangfoldet gir grunnlag for økosystemenes funksjon, produksjon og motstandskraft mot forstyrrelser, og det muliggjør tilpasning til endringer i miljøet over tid.

Det gir mennesker en rekke tjenester og nytteverdier, blant annet matproduksjon, medisinske ressurser og råvarer, pollinering av kulturplanter, naturlig skadedyrkontroll, vannrensing og karbonlagring. I tillegg gir det estetiske og kulturelle verdier, rekreasjon og økt motstandskraft i samfunn som utnytter og beskytter naturlige områder.

Globalt og lokalt står økosystemmangfoldigheten under press fra arealbruksendringer, uttømming av naturressurser, forurensning, invasive arter, klimaendringer og fragmentering av habitater. Tap av mangfold kan redusere økosystemenes evne til å levere tjenester og gjøre dem mindre motstandsdyktige mot ytterligere påkjenninger. Bevarings- og forvaltningsgrep inkluderer opprettelse av beskyttede områder, bærekraftig ressursbruk, restaurering av ødelagte økosystemer og integrert landskapsforvaltning.

Mål og overvåking av mangfoldet innebærer indikatorer som artsrikdom, genetisk mangfold og antall økosystemtyper, samt tjenester som pollinering og vannkvalitet. Internasjonale rammeverk som konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og protokoller som Nagoya-protokollen styrer bevaring, rettferdig nytten og tilgang til genetiske ressurser, og danner grunnlag for nasjonale planer og lokale tiltak.