Øyekontakt

øyekontakt, eller øyekontakt, beskriver graden av direkte øyekontakt mellom to eller flere personer i en samtale og er et sentralt element i nonverbal kommunikasjon. Det innebærer hvordan blikket møtes, holdes og flyttes mellom samtaleparter, og det kan påvirke opplevelsen av oppmerksomhet, interesse og sikkerhet i dialogen.

Funksjon og betydning

Øyekontakt signaliserer oppmerksomhet, interesse og empati, og kan bidra til tillit og ærlighet. Det hjelper også med å regulere samtaletempo og turvekspresentasjon, slik at samtalene flyter mer naturlig. Varighet og intensitet i blikket kan samtidig formidle dominans, underkastelse eller intimitet, avhengig av kontekst og kulturelle normer.

Kulturelle variasjoner

Normer for øyekontakt varierer mellom kulturer og situasjoner. I mange vestlige kulturer, inkludert Norge, anses moderat øyekontakt som et tegn på oppmerksomhet, mens for mye eller for lite kontakt kan oppfattes negativt. I noen andre kulturer kan direkte og langvarig blikkkontakt anses som upassende eller truende i enkelte situasjoner, mens kortere og mindre intens kontakt kan være normen i formelle eller hierarkiske settinger. Bevisstheten om slike forskjeller er viktig i tverrkulturell kommunikasjon.

Utvikling og helse

Hos små barn brukes øyekontakt til å etablere tilknytning og samspill med omsorgspersoner. Avvik i øyekontakt kan være en del av visse utviklingsforstyrrelser, som autismespekterforstyrrelser, men bør vurderes i kontekst av helhetlig observasjon.

Praktiske tips

- Sikt etter naturlig, komfortabelt nivå, gjerne omtrent halvparten av tiden i samtaler tilpasset situasjonen.

- Skift blikket mellom taleren og publikum for å inkludere flere personer.

- Avbryt ikke for lenge ved fokusert samtale; gi små pauser for å unngå at blikket blir truende.

- Vær oppmerksom på kulturbetingede normer og les kroppsspråket til den andre.