Østrogenmonoterapi

Østrogenmonoterapi er behandling som bruker østrogen som eneste hormon til å lindre menopausale symptomer og å forebygge osteoporose hos kvinner som har hatt hysterektomi eller som ikke har livmor. Hos kvinner med intact uterus anbefales normalt ikke østrogenmonoterapi alene, fordi risikoen for endometrial hyperplasi og kreft øker; i slike tilfeller gis østrogen sammen med gestagen eller progestin.

Former og administrasjon inkluderer oral østrogen (for eksempel estradiol), transdermale legemidler som plaster eller gel, samt vaginalkrem eller -ring. Fordeler og bivirkninger varierer mellom behandlingstyper: oral østrogen har større påvirkning på leveren og kan være forbundet med høyere risiko for visse korttidsbivirkninger og lipidforstyrrelser, mens transdermalt østrogen ofte knyttes til lavere risiko for venøs tromboembolisme. Østrogen gir bedret livskvalitet ved vasomotoriske symptomer, forbedret urogenital atrofiske symptomer og redusert risiko for osteoporose ved relevant bruk.

Sikkerhet og risiko må vurderes individuelt. Langvarig bruk av østrogen, særlig ved kombinasjon med progestin hos kvinner med livmor, er assosiert med økt risiko for venøs tromboembolisme, slag og brystkreft. Uten livmor reduseres endometrialrisikoen, men endetarmens og andre vevers risikoer må fortsatt vurderes. Behandling bør brukes i laveste effektive dose og for kortest mulig periode; regelmessig vurdering av nytte mot risiko er viktig.

Kontraindikasjoner inkluderer graviditet, estrogenavhengige tumorer, aktivt lever- eller gallesykdom, uutforsket vaginal blødning og nylig eller aktuell venøs tromboembolisme eller cerebrovaskulær sykdom. Overvåkning omfatter symptomvurdering, vurdering av endometrium hos kvinner med livmor, samt oppfølging av kardiovaskulære og kreftrisikoer. Interaksjoner med visse legemidler kan påvirke effekt eller sikkerhet.