ytelsesordning

Ytelsesordning, eller definert ytelsespensjonsordning, er en pensjonsordning der den fremtidige utbetalingen er fastsatt i avtalen. Utbetalingen beregnes vanligvis etter en formel som tar hensyn til sluttlønn, antall års tjeneste og noen ganger aldersgrenser eller stillingsnivå. Fordi beløpet er forutsigbart, er investerings- og avkastningsrisikoet i første rekke arbeidsgiver eller den tilhørende pensjonskassen.

I praksis finansieres ytelsesordningen ofte av arbeidsgiver og/eller en pensjonskasse som samler inn midler og investerer i fond. Når den ansatte går av med pensjon, beregnes en fast årlig ytelse etter formelen og opptjente rettigheter. Ytelsen kan være livsvarig og omfatte etterlatte, og ordningen kan inkludere minimumsgarantier og indeksregulering. Risikoen for avkastning og levetid ligger i stor grad hos fondet eller arbeidsgiveren.

Sammenlignet med innskuddsordninger, der innsats og avkastning bestemmer endelig pensjon, gir ytelsesordningen høy forutsigbarhet for mottakeren, men innebærer større finansielle forpliktelser for arbeidsgiver og mindre individuell innflytelse over risiko og kostnader. Innskuddsordningen gir derimot større fleksibilitet og portabilitet, men pensjonen blir usikker og avhenger av investeringsresultatet.

I Norge finnes ytelsesbaserte ordninger i offentlig sektor og i enkelte private virksomheter, men mange privat sektor-ordninger har beveget seg mot kombinasjons- eller innskuddsbaserte elementer. Ordningene er underlagt tilsyn og regulering for å sikre soliditet og at forventede ytelser oppfylles.