væskefase

Væskefase er en av tilstandsformene for materie. I væskefasen har et stoff et bestemt volum, men ingen fast form, og væsken tilpasser seg beholderens form. Partiklene i en væske flyter og glir forbi hverandre, slik at væsken kan strømme og fylle bunn og sider av en beholder. Væsker har ofte høy tetthet i forhold til gasser og kjennetegnes av egenskaper som overflatespenning og viskositet. De er generelt lite komprimerbare i forhold til gasser.

Overganger mellom væskefase og andre faser kalles faseoverganger. Smelting er overgangen fra fast til væske når varme tilføres (for vann skjer smeltingen ved 0 °C ved standard trykk). Fordamping og kokning er overganger fra væske til gass; kondensering er motsatt. Ved høyt trykk og temperatur finnes væskefaser som kan opprettholde flytende tilstand i ulike forhold. Fasene kan illustreres i et fasediagram hvor linjer markerer grensene mellom fast, væske og gass; opp til det kritiske punktet er væsken distinkt, mens forskjellen mellom væske og gass blir vanskelig å oppdage.

Væskefase er sentral i naturen og i industrien. Vann i væskefase transporterer energi og oppløser stoffer; andre væsker som olje eller metallisk væske brukes i metallurgi, kjemisk industri og biologi. Egenskaper som tetthet, viskositet, varmeledningsevne og overflatespenning påvirker flyt, blanding og separasjon av væsker. I geovitenskap og meteorologi beskriver væskeforhold i magma, jord, atmosfære og hydrosfære flyt og fasegrenseprosesser.