oppløser

Oppløser er et norsk ord som vanligvis brukes som presensformen av å oppløse: for eksempel kan et stoff oppløse et annet stoff i et løsningsmiddel. Som entallssubstantiv er oppløser lite vanlig i kjemisk språk; mer vanlig er løsemiddel eller oppløsningsmiddel om stoffer som får andre stoffer til å gå i oppløsning.

Etymologi: oppløse består av prefikset op- og røtt ordet løse, med betydningen å gjøre noe løsere eller å løsne forbindelser. I dagligtale brukes oppløser ofte om handlingen, mens det i teknisk språk refereres til selve stoffet som løser andre stoffer.

I kjemi beskriver oppløsning prosessen der et stoff oppløses i et løsningsmiddel og danner en løsning. Avgjørende faktorer er temperatur, og egenskapene til stoffene, spesielt polaritet. Generelt følger regelen like løser like: polare stoffer løses i polare løsningsmidler, ikke-polare i ikke-polare.

Vanlige løsningsmidler inkluderer vann (polart), etanol og aceton (og andre polare midler), samt ikke-polare alternativer som hexan i utvalgte prosesser. Valg av løsningsmiddel påvirker oppløsningshastighet, hvor mye som løses, og løsningens stabilitet, i tillegg til sikkerhet og miljøpåvirkning.

Oppløsninger er sentrale i laboratorier, industriprosesser, legemiddelutvikling og rengjørings- og utvinningsprosesser. Sikkerhet ved bruk av løsningsmidler er viktig, da mange er brannfarlige eller toxiske og må håndteres med riktig ventilasjon, verneutstyr og avfallshåndtering.

Se også: løsning, løsemiddel, oppløsning.