vokaltraktet

Vokaltraktet er luftveien fra strupehodet til munn- og neseborene som former og modifiserer luftstrømmen ved stemmedannelse og tale. Det omfatter larynx (strupehodet), svelg (pharynx), munnhule og nesehule, samt bevegelige artikulatorer som tunge, lepper, gane og tenner. Anatomisk er det delt i nedre, midtre og øvre deler som samarbeider for å produsere og artikulere lyder.

Funksjonene til vokaltraktet omfatter resonans av stemmeluft, artikulasjon av konsonanter og vokaler, og regulering av luftstrøm ved svelging og respirasjon. Endringer i form og lengde av traktet, samt plasseringen av artikulatorene, bestemmer formantfrekvenser som er avgjørende for å oppfatte vokallyder. Ved sang kan bevisst manipulasjon av vokaltraktets form gi ulike klangfarger og effektiv stemmeprojeksjon.

Vokaltraktet varierer mellom individer og over livsløpet, påvirket av anatomi, alder, kjønn og trening. Medfødte tilstander som leppe- og ganespalte, eller ervervede skader og nevrologiske lidelser, kan påvirke talefunksjon. Klinisk undersøkelse benytter endoskopi, videostroboskopi, MRI og akustisk analyse for å vurdere struktur og funksjon, samt for å planlegge behandling innen foniatri, logopedi og otorinolaryngologi.

Studier av vokaltraktet kombinerer anatomi, fysiologi, akustikk og språkvitenskap for å forklare hvordan menneskelig tale og sang produseres og varieres.