virkningsgrunnlag

Virkningsgrunnlag er et begrep som brukes i norsk folketrygd og offentlige ytelsessystemer for å beskrive inntekten som ligger til grunn for beregning av en ytelse. Begrepet brukes for å angi hvilke inntekter som telles med når størrelsen på en ytelse fastsettes, og det varierer etter hvilken ytelse det gjelder og hvilke regler som gjelder i regelverket.

Hvilke inntekter som inngår i virkningsgrunnlaget og hvordan de beregnes, avhenger av ytelsen og regelverket. Generelt omfatter virkningsgrunnlaget vanligvis arbeidsinntekt og andre relevante inntekter som påvirker ytelsen, samt eventuelle periodiske tillegg som tas med i beregningen av ytelsen i den aktuelle perioden.

Beregningsgrunnlaget fastsettes av NAV basert på innrapportert inntekt og andre relevante opplysninger, og i praksis gjøres beregningen ofte som en årsinntekt før fradrag, som deretter omgjøres til månedlige beløp for ytelsen. Beregningen kan påvirkes av endringer i arbeidstid, permisjon eller midlertidige avbrudd i inntekten.

Det er vanlig med en grense knyttet til virkningsgrunnlaget målt i grunnbeløpet (G) i folketrygden, og denne grensen påvirker hvor stor ytelsen blir. Formålet med virkningsgrunnlaget er at ytelsene skal gjenspeile den inntekten man hadde før hendelsen som utløste ytelsen, og at beregningen skal være rettferdig mellom ulike inntektsforhold og situasjoner.

Se også beregningsgrunnlag, grunnbeløp (G) og folketrygdloven for nærmere juridiske detaljer og hvordan virkningsgrunnlaget konkret fastsettes for ulike ytelser.