vindmåler

Vindmåler er et måleinstrument som brukes til å måle vindhastighet og ofte vindretning. Den spiller en sentral rolle i værvarsling, klimaovervåking, sjø- og luftfartsoperasjoner, jordbruk og i vindkraft. Vindmåleren kan være mekanisk, elektronisk eller akustisk. Den mest kjente mekaniske typen er koppeanemometeret, som består av kopper i en horisontal akse og roterer i takt med vindhastigheten; en vindretning sensor angir vindens retning. Elektroniske og akustiske typer inkluderer ultralyd- eller sonic-anemometere som måler vindens hastighet og retning i flere retninger uten berøring.

Dataene leveres som elektriske signaler eller digitale verdier og brukes i værstasjoner, dataregistre og SCADA-systemer i vindkraftverk. Målemetoder og plassering følger standarder og retningslinjer som WMO for meteorologi og IEC 61400-12 for vindkraft; kalibrering mot kjente referanser og periodisk vedlikehold er viktig for nøyaktighet.

Målepunktet er vanligvis plassert høyt over bakken (typisk 10 meter for meteorologi; i vindkraftverk ofte 80–120 meter) og utformes for å redusere påvirkning fra turbulens og hindringer. Vindmåleren er et grunnleggende verktøy for å beregne vindressurser, overvåke værforhold og støtte operasjoner innen luftfart og maritim trafikk.