ventriklernes

Ventriklernes anatomi refererer til hulrom som finnes i flere organer, mest kjent i hjernen og i hjertet. Hjernen har fire ventrikler: to laterale ventrikler, en tredje ventrikkel og en fjerde ventrikkel. Disse hulrommene inneholder cerebrospinalvæske (CSF), som produseres hovedsakelig av choroide plexus. CSF flyter gjennom ventriklene og ut i subarachnoidrommet, og absorberes tilbake i blodet via arachnoide granulasjoner og venøse sinuser. Funksjoner inkluderer mekanisk beskyttelse, kjemisk stabilitet og transport av næringsstoffer og avfallsstoffer. Forstyrrelser i CSF-dannelse, flyt eller absorpsjon kan gi hydrocephalus.

Hjertet inneholder to ventrikler, høyre og venstre ventrikkel. Høyre ventrikkel mottar lav-oksygenert blod fra atriet og pumper det til lungene via pulmonalklaffen og truncus pulmonalis. Venstre ventrikkel mottar oksygenrikt blod fra venstre atrium og pumper det systemisk gjennom aortaklaffen til hele kroppen. Veggtykkelsen i venstre ventrikkel er større enn i høyre, fordi det opprettholder høyere trykk. Begge ventriklene står i forbindelse med atrier og ventiler (mitral- og trikuspidalklaffer mellom atrier og ventrikler, samt aortaklaffen og pulmonalklaffen som åpnes ved sammentrekning).

Klinisk relevans inkluderer hydrocephalus ved avvik i CSF-dannelse eller -avløp, samt hjerteve- ventrikkel-forhold ved kardiomyopati eller økt trykk i kretsløpet. Diagnostikk skjer ofte med MR- eller CT-avbildning for å vurdere ventrikkelstrukturen og funksjonen.