ventrikkelseptumdefekt

Ventrikkelseptumdefekt (VSD) er en medfødt hjertefeil preget av en unormal åpning i skilleveggen mellom venstre og høyre ventrikkel. Åpningen gjør at blod strømmer fra venstre til høyre ventrikkel, noe som kan føre til økt blodgjennomstrømning i lungene og varierende symptomer avhengig av defektens størrelse og plassering. VSD er den vanligste medfødte hjertefeilen og forekommer i flere anatomiske varianter.

De vanligste typene er membranøs (perimembranøs) VSD, muskulær VSD, subarteriell (supravalvulær) VSD og inlets- eller outlet-varianter. Plassering påvirker risiko for komplikasjoner, for eksempel aortisk prolaps og aortisk regurgitasjon ved subarteriell VSD, og muligheten for spontan lukking i mindre defekter.

Symptomene avhenger av størrelsen. Små VSD gir ofte få eller ingen symptomer og kan høres som en holosystolisk murmur ved venstre nedre sternalrand. Store defekter kan gi pusteproblemer, rask respirasjon, tretthet ved mating eller veksthemmethet hos spedbarn. Ubehandlet store defekter kan føre til økt lungeblodstrømning og, ved langvarig høyt trykk i lungene, Eisenmenger-syndrom.

Diagnose stilles primært med ekkokardiografi, som viser åpningen i septum og størrelsen på shunten. Elektrokardiografi og røntgen av thorax kan supplere, og i noen tilfeller brukes hjertekateter for avklaring.

Behandling avhenger av defektens størrelse og symptomer. Små defekter kan lukke seg spontant og observeres. Store defekter eller de som gir hjertesvikt krever vanligvis kirurgisk lukking av defekten, ofte med en patch, eller transkateterlukking når anatomien tillater det. Prognosen er generelt god etter korrekt lukking; risikoer inkluderer hjerteblokk ved perimembranøs lukking og residualshunt.