vekslingsbalanse

Vekslingsbalanse er et begrep som brukes i norsk økonomi for å beskrive et lands eksterne posisjon gjennom betalingsstrømmene med resten av verden over en bestemt periode. Den gir et overblikk over hvilke transaksjoner som fører til netto inn- eller utstrømning av utenlandsk valuta, og brukes som et mål på landets økonomiske forhold i forhold til utlandet.

Vekslingsbalansen består vanligvis av tre hoveddeler: current account (samlet handelsbalanse for varer og tjenester, tillegg av inntekter og løpende overføringer), capital account (kapitaloverføringer og kjøp/salg av ikke-produserte eller ikke-finansielle eiendeler) og financial account (direkte investeringer, porteføljeinvesteringer, andre investeringer og valutareserver). I praksis brukes noen ganger begreper som betalingsbalanse eller utenlandsk balanse som nært beslektede konsepter. Balansen regnskapsføres slik at summen av alle postene, pluss feil og mangler, blir lik null.

Et positivt vekslingsbalanseoverskudd betyr at landet mottar mer utenlandsk valuta enn det bruker, og det kan bidra til oppbygging av valutareserver eller opprettholdelse av en valuta, avhengig av valutapolitikken. Et underskudd indikerer motstående strømmer og kan kreve finansiering av underskuddet gjennom kapitalinnhenting eller reserver. Langsiktige avvik mellom inn og utstrømning kan påvirke valutakursene og pengepolitikken, og gir indikatorer for betalingsfleksibilitet og externa finansieringsbehov.

Vekslingsbalanse brukes som verktøy i makroøkonomisk analyse og politikkutforming, men den avhenger av data som kan være forsinket eller skjevt målt, og det er viktig å skille mellom midlertidige svingninger og strukturelle trender.