vannutveksling

Vannutveksling er praksis der en del av vannmengden i et system byttes ut med nytt vann med ønskede egenskaper. Det brukes i akvarier, damanlegg og oppdrettsanlegg, samt i enkelte vannbehandlingsprosesser. Hensikten er å opprettholde god vannkvalitet ved å fortynne eller fjerne forurensninger og justere kjemiske og fysiske parametre.

Hovedformålene er å redusere ammoniakk, nitritt og nitrat, fjerne organisk materiale og opprettholde stabil temperatur, pH og salinitet. Vannutveksling kan også kontrollere algevekst og lukt og forbedre oksygentransporten i systemet.

Metoder: Delvise utvekslinger er vanligst, ofte mellom 5 og 50 prosent av volumet. I akvarier gjøres ofte ukentlige bytter, mens i oppdrettsanlegg og RAS kan man gjøre hyppige små utvekslinger eller kontinuerlig tilførsel av nytt vann via behandlingsutstyr. Nytt vann bør være tilsvarende i temperatur og pH, og må dekloreres om nødvendig.

Vannkilde og logistikk: Kilden må være trygg og egnet; ferskvann eller sjøvann må tilpasses for riktig salinitet og mineralinnhold. Avløpsvann og resirkulert vann må behandles for å unngå å tilføre forurensninger.

Fordeler og ulemper: Fordeler inkluderer forbedret vannkvalitet, lavere toksisitet og større stabilitet i systemet. Ulemper er kostnader knyttet til vann og avløpshåndtering, energiforbruk og risiko for stress hos organismer ved plutselige endringer hvis overvåkningen svikter.